Jeg ble født i huset som oldefaren min bygde. Det lå rett utenfor bygrensa til Notodden. Den første musikken jeg hørte var i det huset. Det var min onkel Johannes som spilte fiolin. Jeg elsket de tonene. Hans bestefar (og altså min oldefar) laget en liten fiolin til han da Johannes var 4 år. Den var det første jeg spilte på.

Vi flyttet til Oslo da jeg var 5 år. Faren min køpte radio. Der hørte jeg trekkspill, og likte det nesten like godt. De sære, nesten falske tonene. Senere kjøpte jeg en grammofon. Jeg fikk med en 78-plate (Blåbærturen med Alf Prøysen) på kjøpet. Like etter kjøpte jeg en plate med trompetisten Eddie Calvert. Lenge hadde jeg bare de to platene. Jeg spilte mest Calvert, særlig Zambesi.

Broren til en kamerat borti gata hadde vært til sjøs og hadde singler med Fats Domino og Little Richard. Richard hadde en rå villskap og hørtes ut som han nettopp hadde kommet løpende ut fra jungelen. Det var det stiligste jeg hadde hørt. Helt til jeg hørte Heartbreak Hotel gjennom støy og sus på en fjern radiostasjon. Det var en rar og sær, litt kvikksølvaktig lyd, som å få inn en melding fra en annen planet. Fra den stund bestemte jeg meg for å spille gitar. Gitarspillet på Elvis’ tidlige innspillinger ble læreboka, og Scotty Moore ble den første gitarhelten.

Litt over førti år senere kommer jeg alt for sent til frokost på hotellet, så jeg bestiller et smørbrød og en kaffe i lobbyen. Setter meg ved vindusbordet. En eldre herre spør om det er ledig rett overfor meg. Jeg nikker. Han spiser smørbrød. Jeg spiser smørdrød. Scotty Moore og jeg spiser rekesmørbrød og drikker kaffe.

Jeg tok jobb på en båt som skulle til Japan. Da vi kom til Kobe hadde jeg spart opp en månedslønn. Det holdt akkurat til en gitar som lignet på den Elvis Presley hadde. Men den var ganske tungspilt, så jeg blødde på fingertuppene hele veien fra Kobe til Amsterdam mens jeg forsøkte å lære meg Guitar Boogie.

Jeg begynte på Musik-Konservatoreiet i Oslo for å lære gitarspill. Der satt jeg med hodet begravd i notehefter og forsøkte å lære klassiske stykker. Jeg syntes det ble litt kjedelig.
Gitarlæreren min var Bjørn Fongaard. Jeg tror kanskje han kjedet seg også. Han pleide å sette fram et noteblad som jeg skulle øve på mens han gikk ned i kjelleren for å drikke kaffe med vaktmesteren. Jeg ante ikke da at han satt hjemme og komponerte samtidsmusikk og eksperimenterte med elektronikk og ”kvarttone - gitar”. Hadde jeg visst det!

Jeg sluttet på Konservatoriet og kjøpte en elektrisk gitar på
avbetaling. Den var billig og dårlig, men jeg begynte å spille blues etter at jeg fikk tak i et par plater med John Lee Hooker og Robert Johnson i København. Det var tidlig på 60-tallet. Søndag 7. januar 1968 satt jeg på 2. rad i Tivolis Koncertsal i København. På scenen, noen få meter fra meg, sto Jimi Hendrix, Mitch Mitchell og Noel Redding. Umulig å finne ord som kan beskrive den opplevelsen, men den konserten sitter fortsatt spikret i minnet.

Tidlig på 70-tallet begynte jeg å skrive egne tekster. Det første jeg gjorde var å oversette Johnny B Goode, som ble til Ola E God. Siden da har jeg bare sunget og skrevet på morsmålet.

Kronologisk og ganske komplett bandhistorie:

THE TORNADOS
Guttegjeng på Notodden tidlig på 60-tallet som spilte ”shadows-låter”. Jeg var vokalist og sang pop-låter fra 50-åra.

Tore Hvål (tr), Hogne Vindenes (b), Ernst Knudsen og Helge Amundsen (git), Kåre Virud (vok)

PS BLUES
Var et av de tidlige bluesbanda i Norge, og det første på Notodden. Startet 1965 og holdt det gående i to år. Jeg sang og spilte gitar, søsteren min June sang og spilte på et rødt Farfisa-orgel. Vi var veldig nspirert av de to første platene til Butterfield Blues Band, og spilte de fleste av låtene fra East West-albumet + litt her og der fra James Brown, Fats Domino, John Lee Hooker m.fl

June Virud, (org/vok), Trond Andersson (tr), Terje Espedalen (b/vok), Kåre Virud (git/vok)

MUTATION
En snodig sammensatt gjeng traff hverandre i København 1968: En popstjerne som hadde spilt i Lollipops (band fra Tromsø som i en periode var stjerner i Danmark og skapte hysteriske tilstander blant ungjenter der), et fyrverkeri av en gal trommis fra København (husker ikke hva han het, men han må ha vært danmarks svar på Keith Moon), en sanger fra Sierra Leone og meg på gitar. Vi spilte soul-låter rundt på klubber i København og dro til Norge hvor vi spilte rundt på østlandet og i Oslo, bl.a. på Club 7.

Frank Jones (vok), Per Dahl (b/vok), Kåre Virud (git/vok)

SORCERY
Osloband i grenselandet mellom rock og frijazz.
Spilte aldri utenfor Oslo. Vår viktigste opptreden var på den første store utekonserten som ble arrangert i Norge. Det var på St. Hanshaugen i 1969 under parolen ”All makt til fantasien”. Det var fri adgang, alle banda spilte gratis og det var 6000 tilhørere. Vi gjorde en 20 minutters seanse med psykedelisk rock hvor jeg leste ”Amerika” av Allen Ginsberg. Mulig det første rock & lyrikk-stuntet her til lands.

Gunnar Hanslien (tr), Svein Udnes (b), Reidar Bergli (sax), Arne Østby og Kåre Virud (git/vok)

ROLFS PRIS
Dugnadsband for ”Nei til EEC”. Tre uker i telt og sovepose hvor vi spilte i alle byene langs kysten fra Risør til Haugesund. Loudon Wainwright III var på ferie hos Rolf Aakervik, så han ble med på hele turneen.

Rolf Aakervik (vok/g), Frode Nyhus (tr), Jon Eiebakke (b), Kåre Virud (git)

”Fløtt deg EEC du står i veien for sola” (LP). To låter

BAZAR

Jeg ble med i et band fra Bærum som spilte prog-rock. Rolf Aakervik, som jeg hadde spilt med i Rolfs Pris, var dermed uten band. Derfor oppsto ideen med å koble en østkant-raddis med vestkant-prog. Resultatet ble Bazar.

Rolf Aakervik (vok/git), Tormod Furuseth (orgel/piano), Per Vestaby (b), Ole Henrik Giørtz (tr/vok), Kåre Virud (git)
”Det er ikke så enklet” (LP)

TOMMY DODDS
Danseband fra Larvik. På midten av 70-tallet var det skralle tider for mange som spilte rock og blues. Spillejobbene gikk ofte i minus. En løsning var å spille dansemusikk på restauranter – én måned på hvert sted. Det var nyttig å spille gitar hver dag, og en utfordring å spille for nesten samme publikum hver kveld. Ekstra bonus var det å ha fri om dagen til lange rusleturer i f eks Stavanger, Bergen, Andenes, Tromsø, Harstad, Sarpsborg…

KÅRE VIRUD BAND (1)
Startet i Stavanger 1975. Samme turnéoppleg som Tommy Dodds, men vi prøvde å kombinere dansemusikk med egne låter. Har ingen relasjoner til dagens KVB. En del utskiftninger, men bl a:

Jarle Børresen (org,vok), Børre Kristiansen (b), Per Vervik og Ingar Nordberg (tr), Kåre Virud (git/vok)

HOWARDS 
100% danseband - profft etter datidens målestokk - med egen turnébuss og PA. Vi rigget og bar utstyret selv. Norge rundt og rundt (og da mener jeg virkelig Norge rundt). All transport skjedde med turnébussen, og i løpet av de 8 mnd jeg var med, var vi f eks 4 ganger i Finnmark. Vi spilte 6 dager i uka, på et nytt sted hver dag, og kjørte ca. 8 000 km i måneden. En uke i sør-norge kunne på det verste se sånn ut, i denne rekkefølgen: Lillestrøm, Egersund, Gjøvik, Kristiansand, Geilo, Arendal...

Vivian Vindenes (vok), Håvard Bratvold og Steinar Brekken (keyb), Per Roar Øian (b/vok), Harry Fuglem (tr), Kåre Virud (git)

DYLAN PÅ NORSK
I turnébussen til Howards hørte jeg mye på Dylan-plater og syslet med å oversette noen av dem til norsk. Hadde planer om å lage en plate med det, da jeg fikk et hint om at Jan Erik Vold var i gang med å gjendikte et utvalg Dylan-tekster. Jeg tok kontakt med han, og det resulterte i at jeg spilte inn 11 låter, og at vi gjorde en rekke turneer og spillejobber landet rundt.

Jan Erik Vold (vok), Kåre Virud (git/vok)

”Virud synger Vold Skriver Dylan” (LP)
”Sitte fast på Notodden...” (CD) Nyutgivelse av overstående

TELEMARK BLUESLAG
Et reinspikka bluesband, bortsett fra at vi blandet inn litt reggae og noen Dylan - låter. Alle tekstene var på norsk.
1977-84 spilte vi på utallige klubber fra Trondheim og sørover.
På 80-tallet hadde vi en rekke konserter sammen med Jan Erik Vold hvor vi utelukkende spilte Dylan på norsk. Brynjulf Blix (keyb) var med på de jobbene. 

Øyvind Moen (git/vok), Jørn Pedersen (g), Anders Nyberg (sax), Torgeir Hefre og Jon Jarle Haugen (keyb), Jens Haugen (b), Jan Sigurd Pettersen og Arne Fostvedt (tr), Kåre Virud (git/vok)

”Tromsø/Samma gamle kjøret” (singel)
”Stein.Regn” m/Jan Erik Vold (LP)
”Dylan på norsk”. (Konsertopptak NRK/TV)
Div opptak (NRK radio)

BLUESLAGET
Den siste, men hard core-turnéutgaven av Telemark Blueslag. Vi kjørte Skien – Honningsvåg til første spillejobb, gjorde 3-4 jobber i Finnmark, 2-3 i Troms og så rett hjem. I en utrangert rutebuss.
Den siste jobben hadde vi på Club 7 I romjula 1984.

Øyvind Moen (git/vok), Tore Wildhauer (tr), Helge Fløtten (b), Kåre Virud (git/vok)

På innspillingen:

Øyvind Moen (git/vok), Jan Erik Salater (b), Tor Arve Stenersen (tr), Jon Jarle Haugen (keyb), Kåre Virud (git/vok)

”Blueslaget”
(MC)NYGAMLE TIDERDanseband fra Notodden
Utallige turer til vestlandet på midten av 80-tallet i en gammel Ford Transit, ofte på holkeføre over Haukelifjell for å komme fram til div. bortgjemte samfunnshus. Arrangørene var stort sett lokale idrettslag som hadde tenkt på alt for å lage en heidundrende fest - bortsett fra at vi var skrubbsultne etter 8-10 timers kjøring i snødrevet. På den tida solgte alle idrettslaga ”sportswiener” i brød. Sportswiener var de billigste pølsene med plastskinn, og det kjøttet som hadde altfor mye fett og brusk til vanlig produksjon. Pølserødet var en slags halvstekt deigmasse som hadde ligget i plastpose slik at konsistensen var omtrent som fuktig bomull, ofte litt muggent etter å ha ligget for lenge i plasten. Middagen ble derfor som regel sportswiener uten brød mens vi rigget utstyret.Men jeg husker ett unntak:

Rett oppunder jul. Vi har kjørt i kolonne, snødrev og stått fast i svarte tunneller for å komme fram. Iskaldt ute, varmeapparatet i bilen virker ikke. Kommer frosne, sultne og en time for seint til samfunnshuset hvor det damper av varme og førjulsfest. Alle har spist og venter på musikken. Lukta av maten henger fortsatt i lokalet. Vi rygger bilen bort til bakdøra og bærer inn instrumentene og utstyret. Mens vi rigger, kommer formannen i idrettslaget bort til scenekanten. Han er festkledd, oppstemt og peker febrilsk mot døra i motsatt ende av lokalet. Vi venter oss kjeft og blir litt nervøse, men følger etter når han loser oss inn på kjøkkenet hvor det står to ferme damer i hvite forklær foran noen digre kjeler med pinnekjøtt, kålrabistappe og nykokte mandelpoteter. Vi får klar beskjed om å spise før vi skal begynne å spille. Varmere velkomst enn det har ingen fått, og bedre lages ikke pinnekjøtt. Punktum.
Stort sett spilte vi som trio (gitar, bass, trommer). Det kunne bli opptil 5 økter (5 x 45 min) på en kveld.
Vi spilte sammen i to år.

Svein Jon Listaul (vok/b), Sven Arild Lia (tr/vok), Kåre Virtud (git) - og i perioder: Kåre Nystog (tr.sp), Tor Egil Skaar (keyb), Njål F Lie (git)

NORSK UTFLUKT
Et samarbeidsprosjekt som egentlig begynte tidlig på 80-tallet.
Lars Saabye Christensen skrev noen tekster som jeg lagde melodier til. Alt ble lagret i skuffen helt til ”tiden var inne” for å gjøre det på scenen. Våren 1992 ble riktig tid for å gjøre en konsert. Det var på Café Radio i Skien.
Rett før jul samme året gikk vi i studio og lagde den første plata. Bugge Wesseltoft produserte, og spilte på en del konserter.

Lars Saabye Christensen (vok), Baard Slagsvold (b), Tore Wildhauer (tr), Kåre Virud (git/vok) og Espen Fjelle (org) - fra 2003

”Med lyset på” (CD)
”Diger og gul” (CD) ”Det blå arret” (CD) Nominert til Spellemannprisen 2004”Tida som går” (CD)
Div opptak (NRK radio og TV)

KÅRE VIRUD BAND
Ble startet som en bestillingkonsert for Notodden Blues Festival 2000. Jeg fikk frie tøyler til å lage en forestilling, og valgte på øverste hylle. Stedet ble Notodden Teater, og disse var med:

Tore Wildhauer (tr), Baard Slagsvold (b/vok), Espen Fjelle (Hammond B3), Geir Sundstøl (git/kor), Atle Karlsen (synth/loops), Leif Winther og Anders Nyberg (sax), Torunn Myrann (bilder/scenografi), Roger Uppstrøm (lyd).

NRK gjorde opptak av konserten, som ble gitt ut på CD året etter (I teatret)

Siden da har vi spilt på en rekke klubber og festivaler.

Tore Wildhauer (tr), Baard Slagsvold (b/vok), EspenFjelle (B3/piano), Kåre Virud (vok/git), Geir Sundstøl (git/vok)

”I teatret” (CD) Nominert til Spellemannprisen 2001”Ild og vann” (CD) Spellemannprisen 2005

PERLER & SKROT
Baard Slagsvold og jeg traff hverandre tidlig på 90-tallet.Vi begynte samarbeid i Norsk Utflukt og senere i Kåre Virud Band. Nå har vi laget forestillingen Perler & Skrot. Vi synger og spiller våre egne låter og komper på Fender-bass og el -gitar. Noen ganger er det lyrisk. Andre ganger røsker det litt.

Baard Slagsvold (b/vok) og Kåre Virud (git/vok)

PRISER
Rolf Gammleng-prisen 1995
Bluesprisen (Notodden Blues Festival) 1996
Kulturpris Norsk Hydro 2002
Pris for beste norske bluestekst (Europas Blues Senter) 2004
Spellemannprisen 2005